Får man lov…

av IM

å irritere seg over andre voldtektofre? Jeg har en malplassert og patetisk reaksjon hver gang jeg ser et navn i media. Jeg skammer meg.

I ny og ne skrives mye om Monika Kørra og den brutale voldtekten hun opplevde i USA i 2009. Misforså rett: Jeg er glad hun kom seg videre og er der hun er i dag. Men det føles så urettferdig vinklet fra media til kvinner og menn i norge som opplever det samme som hun.

Jeg skal ikke være tøff og si at jeg tok stegene det tar for å anmelde. Ikke i nærheten engang. Jeg sliter i stillhet på tiende året – og i Norge hadde gjerningpersonen vært ute av fengsel for 9 år siden om jeg hadde anmeldt.

Der ligger problemet.

Her er den malplasserte irritasjonen: Det er så inn i helvete mye enklere å tilgi og gå videre hvis voldtektsmannen/mennene faktisk får straff i type 25år TIL livstid. Det er solide straffer. Hun fikk virkelig understreket og karvet inn i de mennene hva de gjorde med henne. Noe man i Norge ikke får uansett hvor modig man er – …for noe som helst.

Og jeg hater at Norge ikke er i nærheten av disse straffene. Her er maksen 21 år. Uansett. Uansett hvor mange man dreper eller voldtar (som er maksen for grov voldtekt). – når har man noensinne sett noe i nærheten av 21 år for voldtekt…. Når har man noensinne sett i nærheten av … 2 år? Det er dette som har revet i meg i 10 år nå. Jeg har ikke sett at det har vært verdt det. Jeg har 100% aldri vurdert anmeldelse fordi jeg har hørt så mange historier og hørt andres erfaringer med anmeldelse og rettsak…. Jeg var aldri så tøff og kampklar. Jeg hadde ingen da jeg var 15 år og bevisene var der.

Og jeg skammer meg over at jeg ikke klarer 100% å heie på Monika.

Reklamer