Ifra seierens søte stank reiser helvete sin fane

av IM

Den følelsen når man ikke vet om man har sommerferie 2 måneder eller til April 2016 i en dag… For så å ha sommerferie igjen til August 2016. Vet ikke hva jeg gjør om sistnevnte er realiteten.

Eksamen selvfølgelig. Vi begynner med det negative. Som likevel blir litt positivt for kontinuasjonseksamen for sykdomslære (den jeg nevnte 2 innlegg ned og sa jeg hadde gjort det greit på. Tydeligvis ikke!) var IDAG. Nå er det ikke en dritt jeg kan gjøre verken fra eller til og håper sensor er i godt humør når min eksamen skal rettes. 1.juli er D-dag. Uansett blir jeg forjævlig skuffet over meg selv om det ikke går. Magefølelsen? Jeg vet ikke. Jeg gikk jo ut fra eksamenslokalet sist også og tenkte at det gikk jo bra. Og det ble et heidundranes stryk. Please, få E! Pleasepleaseplease.

For det er jo ganske bedriten om jeg ryker på en skriftlig eksamen når hjemmeksamen jeg leverte i mai var en C og JEG SNAKKET MEG OPP TIL EN B PÅ MUNTLIG EKSAMEN OM OPPGAVEN. B! Hører du? I muntlig! Eksamen. Hva slags kaninhull har jeg ramlet ned i nå, spør du! B! (Greit, det va 2mg nød-Vival i systemet, men WHATEVZ).

At ikke flere dør av hjerteproblemer under eksamenstiden er meg en gåte.

Ååååh. Stressende. Klarer ikke helt å tenke sommerferie helt enda. Ikke før jeg vet. Og da må jeg bruke litt tid å fordøye dårlige nyheter om det er utslaget. Tror ingen skjønner helt hvor mye tid jeg har brukt på å stresse, gråte, skjelve, miste troen, komme meg litt på beina igjen, nødtime på studentrådgivinga, grining, hyperventilering og mer grining. Nå kan jeg jo slappe av, men sånn fungerer ikke denne skallen med innhold. Årsdagen for voldtekten kom og gikk og jeg hadde det ikke særlig bra i de tidene. Langt nede og prøvde på et vis å kommuniserer med mennesker, men ble med overfladisk fjas og ingenting jeg egentlig orket å prate om. Hva er det egentlig å si? Jeg har noen arr som liker å åpne seg med jevne mellomrom. Og akkurat den dagen er jeg ganske på autopilot utadd, mens jeg hyler på innsiden. Må vel ta tak i dette en vakker dag. Men jeg aner ikke hvordan.

Ellers sitter jeg her og prøver å huske hva jeg gjorde på kveldene før eksamenslesning hver kveld. Det er dag 5 etter å ha sittet med de idiotiske babyfoot-sokkene i en time (dere vet, de for å eksfoliere huden. Av en eller annen grunn tenkte jeg at det ble behov for det i Tromsø…) og nå er det som om hele foten har flasset av og fortsetter å gjøre det. Helt sykt å ta av meg sokkene om dagen. Tror jeg har nok materiale til å bygge et nytt menneske…

Reklamer