Velkjent x 787878

av IM

Smellen måtte jo komme. Pålitelig som den alltid er. Husker jeg snakket med ekspsykologen om det for en god stund siden og hun mente at jeg ikke kunne vite at depresjonene ville komme tilbake – fordi mange blir frisk. Men JO, det vil jeg faktisk påstå at jeg gjør. 100%. For det gjør de alltid. Jeg har MANGE, lammende og depressive perioder å «se fram til» resten av livet. Buckle up!

Så, her sitter jeg. Med eksamen foran meg. En evig rot av ufullstendige setninger og spørsmålstegn. Hodet samarbeider ikke. Har ingen ideer, ingen ork, rett og slett ingen DRIV for å få meg igang. På facebook er medstudenter godt igang virker det som… og det føles ikke bra. Det er enda tid heldigvis, har veiledning på tirsdag så bør egentlig ha noe å veiledes på, men får bare ha eksamen i tankene og håpe på en heidundranes produktiv last-minute-panic-fase.

La våken i natt og gråt. Jeg er så sliten i hodet. Av å gjøre «ingenting». Men har en liten mann som vet å få et smil på mammaens ansikt. Han var syk i påsken og da kjøpte jeg Jordbær-repsils til han for den vonde halsen hans. Enda går han titt og ofte og maser som «Rosa medisin». Fortalte han i går ettermiddag at jeg hadde vondt i hodet og da foreslo han at jeg skulle ta rosa medisin. Aww. Ungen ❤

Kom meg på sats i dag og hadde en helt grei økt der. Merker på slike dager som dette at jeg blir mer lammet av angsten og føler mer ubehag å være der. Plutselig "stirrer" folk på meg. Og jeg føler meg bare dum og teit. Plutselig husker jeg på kommentarer som jeg har hørt for millioner av år siden og som helst sikkert ikke var mytet på meg i utgangspunktet – og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av armene mine, hvordan jeg skal sitte, stå, oppføre meg. Alt blir så inni helsikes overtenkt og RART. Har innsett at jeg bruker vannflaska mi på trening som SMOKK. Trøst. Noe å "gjøre" mellom settene så jeg ikke skal være så merkelig.
…. herregud, jeg er så teit. "Men du kommer deg iallefall på trening. Mange som ikke kommer seg ut døra engang på en god dag" sa studentrådgivingsmannen for en stund tilbake. Sant nok det. Se der, jeg prøver hvertfall å snu tankene!

Fått meg en edderkopp-venn i dusjen. JA, jeg vet at mange nå sitter med frysninger langt opp gjennom ørene. Men det bor altså en edderkopp i badekaret her, som blir like jævla stressa hver gang jeg dusjer (jeg er en sånn weirdo som dusjer to ganger om dagen. Ikke bra for huden!) – men som likevel er der hver gang og ikke finner seg nytt sted å eddikoppifisere. Teorien er at Eddis er en masochist og/eller liker å se meg naken.

På tide å lufte hodet, tror jeg.

lana

Reklamer