Redefining darkness

av IM

Trodde ikke jeg skulle komme meg gjennom denne uka; Eksamen på tirsdag og muntlig presentasjon av arbeidskravet i dag. Men jaggu er det fredag klokka 14:21 akkurat nu. Tatt en powernap mens CSI Cyber rullet i bakgrunnen. Deilig!

Jeg gjorde det helt greit på eksamen. Det var i sykdomslære, generell patologi og medikamenter, for de som lurer. Jeg var muligens noe kort i svarene mine (Hvem faen går rundt og detaljert husker noe mer på hvordan hepatitt A smitter bortsett fra gjennom mat og drikke?) – så vi får sjå om det holdt! Krysser fingrene.

Det er uansett fascinerende at jeg nå klarer å sitte i en eksamensHALL med ET HAV av andre mennesker rundt meg. Vi er under 100 studenter fordelt på to saler og hver gang sitter jeg å undrer over om den-og-den personen er ny, for hun/han har jeg aldri sett før. Muligens også fordi jeg tør å se opp fra bakken og kanskje si et «hei!» eller to. Nevnte for en annen medstudent i praksis at jeg sliter med angst og må ta Vival for å klare muntlige framlegg – og hun lo og trodde jeg tullet. «Haha!! Åh… Øh, seriøst?!».

Og snakk om Satan. Om det muntlige gikk så særlig bra vil jeg ikke akkurat påstå, MEN det gikk bedre enn det forrige der jeg begynte å skjelve og gråte, mumlet noe om at jeg ikke klarte mer og løp ut. Bak meg hørte jeg lærerveileder + 6 andre medstudenter bare «Men det går bra, Ida! Du var flink». Hah. Jeg ble skjelven og blodrød i trynet i dag, MEN jeg fikk hvertfall tilbakemeldinger – for nå skal det skrives minibachleor…. og muntlig forsvaring av oppgaven etterpå. This shit never ends.

Jeg er litt redd for at jeg skremmer folk fra å begynne på studie skriveriene mine, men jeg kan ikke sukre dette bort. Det er en GRUNN til at jeg tvinger meg gjennom det. Jeg skal bli sykepleier og en haug av bedritne muntlige framlegg skal ikke stoppe meg fra å gjøre det jeg trives med. Problemet er at det jeg trives med skjer i PRAKSIS og ikke på skolebenken og der er det littegranne taushetsplikter og diverse som må hysjes ned. Jeg er visst allerede gjenkjennbar utifra de jeg skriver, så må være litt streng akkurat der. Bare ha det i bakhodet.

På mammafronten er det stadig nye ting som skjer. Innså for en tid tilbake at ungen begynner på SKOLEN til neste år. HVA-I—? OG han har fått sin første tohjulssykkel med støttehjul. Nå er været i Tromsø ikke helt sykkelvennlig for 4åringer enda. Nå er det mindre snø, så og si bart på veiene – «vår» er visst det det heter. All sanden/steinene etter vinteren ligger jo som en dødssfelle over, så blir ikke helt sykkel enda. Selv om guttungen vil.

God helg til folket. Og en god klem og hold ut til dere som trenger det ❤

Reklamer