Ja, Tiril!

av IM

Jeg lever.

Ugh, WordPress har gjort endringer siden sist. Slitsomt.

Hei! Siden sist har jeg hatt mange sammenbrudd, nedgang og hjertebank, men jeg er fortsatt i live, trener og fullført 3.semester av sykepleien. Vil våge å påstå at det kunne vært verre (mens jeg banker i alle trebord og trevegger i nærheten). Sykehuspraksisen har vært helt fantastisk – og jeg kan jo selvsagt – og dessverre – ikke si hvor jeg var de første 10ukene, men jeg kan definitivt se meg selv i den spesifike spesialsykepleierrollen når jeg er ferdig utdannet. Tenk at jeg bare har ett og et halvt år igjen! …hvis man ignorerer alt stress med minibachelorer, muntlige presentasjoner, selve bacheloren… Ojojoj.

Denne jula blir i overkant mye eksamenslesning – fordi neste eksamen er 8.januar. Og det er jo kun fordi jeg skal ut i ny 10ukers sykehuspraksis igjen 19.januar. Før det røyner på med eksamener. Ønske meg lykke til og gjerne send litt antiangst-tanker til meg.

Ellers, Ungen har blitt 4 år og er fortsatt verdens mest fantastiske unge. Nå har han begynt å skrive navnet sitt på tegningene jeg får fra barnehagen. Husker jeg en gang skrev om slike forventninger da jeg gikk gravid på en tidligere blogg. Sykt rart å tenke tilbake til!

Psykologen har jeg fortsatt ingen kontakt med. Av grunner jeg ikke helt vet. Har ikke hørt fra henne på ett år og antar det snart dumper et brev i posten om at jeg ikke lenger har psykologtilbud. Og egentlig har jeg ikke brukt for henne heller. Sitter nå i eksamenslesningen og leser om kognitiv adferdsterapi og kjenner igjen en del – IRRITERENDE – terminologier og ting jeg husker hun sa. Selv om denne formen for terapi har best rykte og forskningsrelaterte resultat så var det bare svada for min del. Har hatt mer bruk for Studentrådgivingsfyren som er min kontakt via Studier for støtte. Og trening. Og fortsatt griner jeg meg i søvn og må ta Vival for å klare muntlige framlegg. Life’s a bitch og ubehag.

Reklamer