Praksis…

av IM

Bestått! Det ble en Vival, gitt – fryktelig nerver og ubehag. Jeg stokket om ordene, snakket fort og var nervøs under teoridelen der jeg skulle forklare rollen protein, karbohydrater og fett har i sårheling, men med en gang jeg kunne snakke litt friere om mine funn (I praksisen har man et arbeidskrav der man skal velge en problemstilling og gjøre litt undersøkelser og temaet jeg hadde var underernæring og sårheling) gikk det bedre. Veilederen min syns ikke noe om powerpoint-presentasjoner, så vi satt rundt lunsjbordet og hadde «faglunsj» istedet for fremlegg. Det hjalp veldig!

Eneste kritikken jeg fikk var at jeg ikke var komfortabel med å vise loggen min til verken veileder eller praksisveilederen min – og det var ikke et krav. Da hadde jeg uansett hatt en logg for meg selv (der sannheten var) og en annen logg som var for veilederen/skolen (masse pensumtilrettelagt bambus) . Det var kritikken; «Hun kan bli flinkere i å vise sin fleksjon/tankervirksomhet i skriftlig form, for hun har mye bra å bidra med».

Men, bangbangbang. Når noe er over – synes noe mer ubehagelig i nær framtid. Skal nå i en toukerspraksis på helsestasjon etter påske – og da blir det fremlegg foran medelever. Der tror jeg på et større inntak av Vivalene. Ikke på en gang selvfølgelig, men dagene før… og på dagen. Og faen.

Reklamer